Luftfartsdeler refererer spesifikt til komponenter i flyets flyramme. De er primært kategorisert i tre kjernegrupper: fly-motorkomponenter, strukturelle deler til flyskrog og luftbåren utstyr.

Disse delene er vanligvis produsert av metalliske materialer (som titanlegeringer, aluminiumlegeringer, magnesiumlegeringer, konstruksjonsstål, rustfritt stål og superlegeringer) og ikke-metalliske materialer (som karbonfiber, romfartskeramikk, spesialkeramikk og spesialgummi).
Flyrammen utgjør den ytre strukturen og det primære-lastbærende rammeverket til flyet. den omfatter store sammenstillinger som flykroppen, vinger, empennage og landingsutstyr, samt nøkkelkomponenter som bjelker, stringers, ribber og rammer.
Fly består av et stort utvalg deler-i snitt mellom 20 000 og 40 000 varer-og prosessene som er involvert i deres design, produksjon, maskinering og montering innebærer ekstremt høye tekniske standarder og betydelige teknologiske barrierer.
Verdifordelingen av komponenter er betydelig forskjellig mellom militære og sivile fly på grunn av deres distinkte operasjonelle formål. For militære fly står avionikk og elektromekaniske systemer for 37 % av verdien, motorer for 25 % og flyrammestrukturer for 19 %. I motsetning til dette, for sivile fly, representerer flyskrogstrukturer 36 % av den totale verdien, etterfulgt av avionikk og elektromekaniske systemer på 30 %, med fremdriftssystemer på neste plass.
Produksjonskostnaden for en flymotor- (ekskludert kontrollsystemet) består hovedsakelig av råvarekostnader og lønnskostnader, som utgjør henholdsvis 40–60 % og 25–35 % av totalen. De primære råvarene som brukes er superlegeringer og titanlegeringer, som representerer henholdsvis ca. 35 % og 30 % av materialverdien.
